Ensrettingen i Israel, der det i dag kan være direkte livsfarlig å kritisere det Israelske politiske systemet og sittende regjeringer er påtagelig og skremmende.
I den kvartalsvise rapporten denne våren, fra «Freedom House, an American democracy advocacy organization». Gikk statusen for pressefriheten i Israel fra «fri» til «delvis fri» presse.
For alle som har fulgt med på utviklingen i det israelske mediene det siste årene, er det ikke særlig overraskende. Freedom House har primært fokusert på “unchecked expansion” på sponset innlegg fra pro-israelske interessører. En fri dagsavis eiet av en amerikansk casino magnet, Sheldon Adelson har brukt store summer på å fremme interessene til Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Israel Hayom’s bias er godt dokumentert. I 2013 i en investigative report om Israelsk TV’s ble det frigitt retningslinjer som journalistene var tvunget til å følge. Og mange av reportasjene til medienes journalister er blitt endre for å passe inn i den etnosentriske nasjonalismen som dyrkes hemningsløst i dagens Israelske høyrevridde samfunn.
Israels Hayom er ikke konservative eller høyrevridd sett ut fra et bredere perspektvi. Men allikevel høyreorientert i smalere forstand. For mediet støtter og skriver omtrent om alt som kommer av utspill fra Israels statsminister og lederen for det ultra-nasjonalistiske partiet, Naftali Bennett, «Jødiske hjem»- på en positiv måte. Bennett har kalt Israelske Hayom, Pravda. Et talerør for den sittende regjering.
På mange måter, misset «the Freedom House rapporten» det virkelig urovekkende ved den manglende ytringsfrihet i dagens Israel, som Netanyahu har fått gjennomslag for i Knesset. Det vil si Netanyahu forsøk på å kontrollere Israelske nettsider. I det siste 18 mnd. av Netanyahu statsminister gjerning, i tillegg til andre plikter en statsminister har – har han også fungert som landets kommunikasjonsminister.
Netanyahu bekler også ministerstillingene utenriksminister, økonomiminister og og ministerposten for regionalt samarbeide. Noe som betyr at Netanyahu rir mange hester på samme tid. Og har enormt mye makt i Israel. Dette har gjort at Netanyahu har søkt støtte hos nesten alle det israelske mediene, og enda presset en del til å fremme pro-Iseraelisme. Noe som har ført til at Israel har falt til 102 plass på listen over demokratiske land.
* Kona til Netanyahu, Sara, slipper billing unna kritikk, selv med sitt luksusforbruk i regi av å være statsministerkone
Forsøk på begrense ytringsfriheten i Israel, har vært viktig for Netanyahu. Han liker dårlig kritikk av sin politikk. For både statsministeren og han ministre har gått til kraftige angrep på den frie pressen i Israel, og forsøk å begrense journalistenes uavhengighet. Til og med den israelske høyesterett har godtatt innstramninger i pressefriheten, også for ikke statlige organisasjoner. Noe som betyr at media har blitt et personlig slagområde for Mr. Netanyahu og Nahum Barnea, en pre-eminent Israelsk settler.
Allerede på sin første dag som statsminister, den fjerde gangen Netanyahu har ledet jødestaten tok han sikte på å kontrollere stadig større deler av den israelske offentligheten. Han sparket Communications Ministry’s director general. Fordi den tidligere ministeren åpenbart ikke likte Netanyahu agenda mot pressen. Netanyahu har også forlangt at alle ministrene i hans regjering, lojalt stiller seg bra alle regjerings beslutninger. Og at det fremover stiller seg hundre prosent bak alle beslutningene til den nye communications ministeren. Som er en ministerpost Netanyahu selv bekler.
Siden Netanyahu selv ble den nye director general, har departementet rullet ut en rekke saker, og fått dem gjennom, noe som har vært svært lukrativt for Bezeq, som er Israel’s største telecommunications gruppe. Bezeq har også kontroll over Walla News, en av det mest populære nyhetssidene i Israel. Disse mediene er pro-Netanyahu, og støtter alle beslutningene han og hans regjering vedtar. Eieren av dette mediaimperiet er Shaul Elovitch. Og han er en viktig støttespiller for Netanyahu
Det tok ikke lang tid før sidene til Shaul Elovitch dekket regjeringen Netanyahu på en meget positiv måte. Og ifølge en rapport fra den progressive liberale avisen Haaretz, sidens C.E.O. har man utarbeidet direktiver slik at man er pålagt å lage positive saker om Mr. Netanyahu. Også tannløse artikler om Mr. Netanyahu’s kone, Sara. Og hennes “fashionable makeover”. Som har fått henne til å fremstå som et luksusdyr. Disse pro-Netanyahu sidene omtaler heller ikke den økende fattigdommen i Israel.
– What can management do?” uttalte en Walla News journalist noe fortvilt. “Vi jounalister trues av noen av Israels mektigeste politikere og av det mektigeste mediene i Israel.
Journalistene i Walla News er ikke alene om å følge seg truet. En atmosfære av redsel er begynt å snike seg inn i det israelske pressekorpset. Og ytringsrommet i Israel blir stadig trangere.
Det ultra-nasjonalistiske Israel har overtatt det fleste mediene i landet. En kilde i Hayom snakker om anonymitet for kilder, fordi de er redde for trusler om det står frem i kontroversielle saker med fullt navn i Israelske medier. Så Israel beveger seg stadig mer mot en ensrettet autoritær stat, der det er vanskelig å komme frem med saker som bryter med regjeringens politikk.
Hovedpersonen bak alle angrepene på opposisjonelle Israelere er Mr. Netanyahu og hans ultra-nasjonalistiske ministre. Dette lover ikke godt for fremtiden, for før man vet ordet av det, kan Israel bli et autoritært udemokratisk land. Der en forfølger alle som ikke støtter dagens regjering. Det vil om så skjer, bli det begynnelsen på slutten for Israel som seriøs nasjon.
Kilde:
nytimes